Som en som har tilbrakt utallige timer ved kysten, med saltvann i årene og en evig fascinasjon for havets mysterier, er det få ting som fenger meg mer enn tanken på de skjulte verdenene under bølgene. Norge, med sin dramatiske kystlinje, er ikke bare vakkert på overflaten. Dypt der nede, i mørket og kulden, finnes det økosystemer så rike og komplekse at de kan ta pusten fra en – våre norske undervannsrev. Denne fascinasjonen driver mange, enten de er forskere eller fritidsentusiaster, til å utforske kystområdene. Da er det viktig å kle seg etter forholdene, og velge riktige jakker for å dra ut på tur, for en trygg og givende opplevelse. Bli med meg på en utforskning av disse utrolige formasjonene, ofte kalt havets katedraler.
Kaldtvannskorallenes unike verden
Når vi hører ordet korallrev, tenker mange kanskje på fargerike, solfylte laguner i tropene. Men Norge er faktisk hjemsted for noen av verdens største og mest betydningsfulle kaldtvannskorallrev. Disse revene, også kjent som dypvannskorallrev, er bygget opp av steinkoraller, hvor den viktigste arten i våre farvann er øyekorallen, Desmophyllum pertusum (tidligere Lophelia pertusa). I motsetning til sine tropiske slektninger, er ikke disse korallene avhengige av sollys for å overleve. De trives i stummende mørke, på store dyp – vanligvis mellom 200 og 1000 meter, men de er funnet helt ned til over 3000 meter og så grunt som 37 meter i Trondheimsfjorden. Tenk deg det, et korallrev nesten innen rekkevidde for en erfaren sportsdykker! Vanntemperaturen de foretrekker ligger på kjølige 6-8°C.
Det som virkelig gjør disse revene spesielle, er deres utrolige alder og langsomme vekst. En øyekorall vokser bare noen få millimeter, i beste fall opptil to centimeter, i året. Det betyr at de store, komplekse strukturene vi ser i dag, er resultatet av tusenvis av års tålmodig arbeid fra millioner av små polypper. De eldste delene av norske korallrev har blitt datert til å være rundt 8500 til 9000 år gamle – de har altså eksistert siden lenge før pyramidene i Egypt ble bygget! Hver gang jeg tenker på det, fylles jeg med en dyp ærefrykt for naturens tålmodighet og skaperkraft.
Greinete strukturer av øyekorallen Desmophyllum pertusum på et norsk kaldtvannskorallrev, som her fotografert i det blå dypet, viser den komplekse habitaten de skaper for annet marint liv.
Kartlegging av Norges undersjøiske skatter
Til tross for at Norge huser en fjerdedel av verdens kjente kaldtvannskorallrev, er store deler av havbunnen vår fortsatt et uutforsket territorium. Å finne disse revene er som en skattejakt i stor skala. Kartleggingen foregår primært ved hjelp av avansert teknologi som multistråle-ekkolodd, som gir detaljerte bilder av havbunnens topografi. Når potensielle revformasjoner er identifisert, sendes fjernstyrte miniubåter (ROV-er) ned for å filme og bekrefte funnene. Det er gjennom prosjekter som MAREANO, et samarbeid mellom blant annet Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Kartverket, at vi stadig får ny kunnskap. Slike ekspedisjoner, som ofte involverer spesialiserte forskningsfartøy, understreker viktigheten av godt vedlikeholdt utstyr. For de av oss som ferdes på sjøen, enten det er for forskning eller rekreasjon, er kunnskap om hvordan man kan pusse opp båten en verdifull ferdighet for å sikre trygge og effektive turer langs vår langstrakte kyst. Disse fartøyene er essensielle for å nå frem til områdene hvor kartleggingen skjer. Slike ekspedisjoner krever også robust logistikk, og for transport av sensitivt utstyr til fjerntliggende kystområder, kan pålitelige kjøretøy utstyrt med for eksempel en hilux hardtop være avgjørende for å sikre at alt kommer trygt frem, slik at forskningen kan gjennomføres effektivt og bidra til enda flere spennende oppdagelser. MAREANO har som mål å kartlegge hele den norske havbunnen, og arbeidet deres har vært revolusjonerende.
For noen år siden kom det nyheter som virkelig fikk forskerhjerter til å banke fortere: analyser av dybdedata tydet på at det kunne finnes så mange som 200 000 sannsynlige forekomster av levende og døde korallrev langs Eggakanten (den bratte skråningen ytterst på kontinentalsokkelen) og den ytre delen av midt-norsk kontinentalsokkel, fra Møre til Lofoten. Selv om det er en viss usikkerhet i disse tallene, og ikke alle er bekreftet, gir det en pekepinn på den enorme rikdommen som skjuler seg der nede. Jeg synes det er utrolig spennende at det fortsatt finnes så mye å oppdage i våre egne farvann.
Noen av Norges mest spektakulære rev
Blant de tusenvis av revene langs kysten vår, er det noen som virkelig skiller seg ut. Røstrevet, som ble oppdaget i 2002, er verdens største kjente kaldtvannskorallrev. Det ligger omtrent 110 km vest for Røst på 300-400 meters dyp og strekker seg over utrolige 35 km i lengden og 3 km i bredden. Andre viktige og kjente rev inkluderer Sularevet nord for Frøya, Iverryggen utenfor Midt-Norge, og de mange revene i Trænadypet. I Trondheimsfjorden finner vi Tauterryggen og Selligrunnen, hvor sistnevnte er verdens grunneste kjente kaldtvannskorallrev, med deler som stikker opp til bare 39 meter under overflaten. Nylig ble også Tråvassrevet, et minst to kilometer langt rev, oppdaget i Bømlafjorden etter tips fra en lokal fisker – et bevis på at det stadig gjøres nye, fantastiske funn. Slike observasjoner fra kystens folk er uvurderlige. For de som bruker mye tid på og ved sjøen, og som kanskje har behov for å tilpasse eller reparere utstyr, kan det være nyttig å vite at selv diamantverktøy kan være en hobbyfiskers beste venn for presisjonsarbeid på harde materialer, noe som sikrer at utstyret alltid er i topp stand for nye eventyr og observasjoner langs kysten.
Korallrev som økologiske oaser
Disse undersjøiske strukturene er langt mer enn bare vakre formasjoner; de er selve ryggraden i et komplekst marint økosystem. Kaldtvannskorallrevene fungerer som oaser på den ellers relativt flate og monotone dyphavsbunnen. De skaper en tredimensjonal struktur som gir ly, mat og yngleplasser for et utrolig mangfold av arter. Forskere anslår at et enkelt rev kan huse opptil 1300 forskjellige arter – alt fra små krepsdyr og snegler til større fisk som uer, brosme og lange. Mange av disse artene er også kommersielt viktige, noe som understreker revenes betydning også for oss mennesker.
Jeg liker å tenke på korallrevene som havets regnskoger. De er hotspots for biologisk mangfold og spiller en nøkkelrolle i havets næringskjeder. De lever av organisk materiale som synker ned fra de øvre vannlagene, og gjennom sin metabolisme frigjør de næringsstoffer som kommer andre organismer til gode. Faktisk står korallrevene på kontinentalsokkelen for hele 30 prosent av nedbrytningen av organisk materiale på bunnen, noe som er en formidabel resirkulering av karbon. Det er et intrikat system hvor alt henger sammen med alt.
Et fargerikt norsk kaldtvannskorallrev, som dette undervannsbildet viser med sine lilla, oransje og grønne korallformasjoner og et yrende fiskeliv, understreker mangfoldet i dypet.
Trusler mot en skjør undervannsverden
Fysiske ødeleggelser og menneskelig påvirkning
Til tross for sin tilsynelatende robusthet og alder, er disse eldgamle økosystemene ekstremt sårbare. Den langsomme veksten gjør at skader kan ta århundrer, om ikke årtusener, å reparere. Dessverre har menneskelig aktivitet satt dype spor. Havforskningsinstituttet har anslått at mellom 30 og 50 prosent av norske korallrev er skadet eller ødelagt, og fiskeaktiviteter, spesielt bunntråling, pekes på som hovedårsaken. En trål som slepes langs havbunnen kan knuse de skjøre korallstrukturene på et øyeblikk. Selv om mye av skaden skjedde før vernetiltak ble iverksatt, er trusselen fortsatt til stede.
Klimaendringer og havforsuring
Men det er ikke bare fysisk ødeleggelse som truer. Klimaendringene kaster en mørk skygge over fremtiden til våre kaldtvannskoraller. Havforsuring, forårsaket av at havet absorberer økte mengder CO2 fra atmosfæren, er kanskje den største trusselen. Som Naturvernforbundet påpeker, er øyekorallen avhengig av kalk for å bygge skjelettet sitt, og surere hav gjør kalk mindre tilgjengelig. Norske farvann er spesielt utsatt fordi kaldt vann tar opp mer CO2. Forskere frykter at hvis havforsuringen fortsetter, kan korallskelettene begynne å løses opp mot slutten av dette århundret. Dette er en alvorlig bekymring som understreker behovet for global handling. I tillegg kan økende havtemperaturer og forurensning fra industri, oppdrettsanlegg og avrenning fra land også påvirke disse sensitive organismene negativt.
Bevaring av Norges undersjøiske arv
Lover og direkte vernetiltak
Heldigvis har bevisstheten rundt verdien av disse revene økt, og det er iverksatt tiltak for å beskytte dem. Allerede i 1999 fastsatte Fiskeridepartementet en forskrift om beskyttelse av korallrev, som forbyr tilsiktet ødeleggelse og krever aktsomhet ved fiske. Flere viktige revområder, som Sularevet, Iverryggen, Røstrevet, Tisler og Fjellknausene på Hvaler, samt korallene nordvest for Sørøya, Trænarevet, Breisunddjupet og Rauerfjorden, har fått spesiell beskyttelse mot bunntråling. Dette er regulert gjennom beskyttelsestiltak hjemlet i havressursloven og tilhørende forskrifter, som etablerer beskyttede områder hvor skadelige fiskeredskaper er forbudt. Slike tiltak er essensielle for å gi revene en sjanse til å overleve.
Marine verneområder som fristeder
Marine verneområder (MPA) er et annet viktig verktøy. Ytre Hvaler nasjonalpark og Færder nasjonalpark inkluderer betydelige undervannsområder med koraller. Tauterryggen i Trondheimsfjorden er også vernet som marint verneområde. Forskning, som omfattende studier i Skagerrak, viser at slike verneområder kan ha svært positive effekter, med økning i bestander av for eksempel hummer og torsk. Dette gir håp og viser at vern virker! Det er gledelig å se at ødelagte koraller i norske farvann også har vist evne til å vokse opp igjen relativt raskt når de får være i fred.
Veien videre for bevaring
Likevel er det en kontinuerlig kamp. Den største utfordringen er globale klimaendringer, som krever internasjonalt samarbeid for å redusere CO2-utslipp. Lokalt kan vi bidra med strengere regulering av aktiviteter som kan skade revene, for eksempel ved å kreve lukkede oppdrettsanlegg for å redusere utslipp og sikre tilstrekkelig avstand mellom anlegg og kjente korallforekomster. Dette er en del av et større bilde om hvordan vi verner om kystsonen generelt og sikrer bærekraftig ferdsel. Kunnskap og engasjement er nøkkelen til å lykkes med dette viktige arbeidet.
Dypets arv: En fremtid vi må verne om sammen
Utforskningen av Norges undervannsrev er en pågående reise, full av oppdagelser og ny innsikt. Hver gang forskerne retter kameraene sine mot dypet, avdekkes nye «skatter», nye arter, og en dypere forståelse for de komplekse sammenhengene i havet. Som kystentusiast kjenner jeg en enorm stolthet over denne skjulte naturarven, men også et dypt ansvar for å bidra til at den bevares for fremtidige generasjoner. Disse undersjøiske katedralene, bygget over årtusener, fortjener vår største respekt og vår mest iherdige beskyttelse. Det er en arv vi deler, og en fremtid vi må sikre – sammen. La oss fortsette å lytte til havet, lære av det, og ta vare på de utrolige skattene det rommer.
Leave a Reply